Den heltemodige jegeren Orion kjemper fryktesløst på himmelen. I følge gresk myologi var han sønn av den mektige havguden Poseidon, men han var ikke en vanelig udødelig og ble drept av et skropionstikk. På nattehimmelen er Orion stadig i ferd med å flykte fra skropionen. Han forsvinner under horisionten i vest, like før stjernebildet Scorpius stiger opp i øst. Dermed vil de to aldri ses samtidig på samme del av himmelen. En stor sky av gass og støv i retning av Orion er det området nærmest Jorden hvor det skaes nye stjerner. Fascinerende objekter i denne delen av himmelen har hjulpet astronomene til å forstå hvordan stjerner dannes. Dette stjernebildet, Orion, kan ses fra begge halvkuler. I Orion kan du se to klare stjerner med hver sin sterke farge som forteller at de er i hver sin ende av lyssyklusen. Rigel, som befinner seg ved Orions fot, er en ung blåhvit superkjempe som lyser 40 000 ganger sterkere enn Solen. Betelguse, som markerer Orions skulder, er en rød superkjempe som nærmer seg slutten av sitt liv. Oriontåken er en skinnende boble som måler flere lysår på tvers og ligger foran en langt større og mørkere sky. Tåken dannet av den sterke utstrålingen fra svært lysende, unge stjerner. De skapte en boble i gassen som omgir dem og nå ser vi boblen som glødende. Det fødest stadig nye stjerner i denne tåken, men det tar hundretusenvis av år å fullføre prosessen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar